Kart over ilarstien
Trykk på linkene nedenfor for å last ned kart, som du ta med deg på turen:
I 2004 bygget idrettslaget ILAR en gamme i Bergebydalen. Gammen
ligger litt unna traktorveier og skutertraséer, ca. 1 times gange langs
ilarstien fra parkeringsplassen ved Goikguopparjohka (=tørrsoppelva).
Ilargammen er plassert ca midt i Tana-Varanger løypa, det vil si 48 km fra Vadsø og 42 km fra Seida.
Den står åpen og er et hyggelig turmål eller stoppested sommer som vinter for folk som går på ski eller til fots. Fra slutten av januar til snøen forsvinner kjøres det skiløyper fra bygda Nesseby og opp til gammen.
Ilarstien
I 2009 er det rustet opp en egen ilarsti til gammen. Dette innebærer at ilarstien er merket og utvidet med 12 skilt med samiske stedsnavn. Klubben har også utarbeidet en forklaring på 40 samiske stedsnavnen i nærområdet til ilarstien. Ta forklaringen med deg på turen og lær deg samiske stedsnavn i Bergebydalen. Stien starter ved parkeringsplassen ovenfor travbanen i Nesseby, og går til ilargammen i Bergebydalen ca. 1 times gange fra parkeringsplassen.
Du kan laste ned kart over ilarstien og forklaring på samiske stedsnavn nederst på denne siden. Du finner også kartene og forklaring på de samiske stedsnavnene der hvor ilarstien starter.
Bergebydalen
Bergebydalen har alltid vært et viktig område for lokalbefolkningen i Nesseby. Her har man høstet utmarksressurser som multebær, rype, fisk, trevirke, brensel, vinterfor til husdyra og sennagress. Området er fortsatt viktig i næringssammenheng, samt for rekreasjon, hytte- og friluftsliv. Dalføret er rikt på samiske stedsnavn som beskriver terreng, bruksområder, hvem som har brukt området og hva som har skjedd på stedet. Ilar vil i løpet av vinteren utarbeide en forklaring på hva de samiske stedsnavnene betyr. Forklaringen vil bli lagt ut på denne siden, slik at du kan skrive dem ut og ta dem med deg.
Ilargammen
ILAR-gammen er en tradisjonell bealljegoahti/ buesperregamme. Bærekonstruksjonen er laget av buede bjørkestammer og ellers er det brukt bjørk (tre og never), torv og stein. Gammen er utstyrt med vedovn og reinskinn, pluss at det er en utedo på stedet. Her går det også fint å overnatte hvis du har med sovepose.
Dyregraver
Dalføret er rikt på kulturspor fra ulike tidsperioder, slik som gammeplasser, teltboplasser, utmarksslåtter, stier og veier. Blant de mest tallrike og iøynefallende kulturminnetypene er dyregravene. Flere system med groper på rekke ligger på begge siden av elva langs store deler av dalen.
Dyregravene har vært brukt under villreinfangsten og kan være flere tusen år gamle. De ble laget ved å grave dype groper som ble dekket til. For å sikre seg at rein falt ned i gropene ble de anlagt i rekker på tvers av reintråkkene, gjerne med tregjerder mellom gropene.
Utmarksslåtter
Vegetasjonen i Bergebydalen består av bjørkeskog med en rik undervegetasjon med mange forskjellige arter urter, gress, starr, lyng m.m. Etter at husdyrhold (sau, ku) ble vanlig på 1600-tallet har området vært viktig som husdyrbeite. Ennå i dag er dalen viktig beiteland for sau, og også tamrein beiter i dalen.
Husdyrhold krevde at man skaffet vinterfor til dyra. Dette hentet man bl.a. i utmarka, på s.k. utmarksslåtter. Utmarksslåttene var naturenger ryddet for bjørk og vier. Utallige utmarksslåtter var i drift i Bergebydalen. Mange familier hadde sine slåtter i Suoidneguolba (=gress-sletta) vest for ILAR-gammen. Noen av slåttene var i bruk ennå på 1950-tallet, men nå holder de på å gro igjen.
